BRANNVESENETS FORHOLD TIL LYNGBRANNER OG BRENNING Overgrodd og tørr lyng og annen vegetasjon vokser tett opp mot boliger og hytter i lyngheiområder i Norge. Bilde er fra lyngbrannen på Sotra i 2021 (foto: Morten Garfield, Bergen brannvesen). 

BRANNVESENETS FORHOLD TIL LYNGBRANNER OG BRENNING 

Kystlyngheier finnes i et bredt belte i Norge fra Sørlandet og opp til Lofoten og er preget av jevnlig avbrenning og beiting over mange hundre år. Når denne tradisjonen ikke lenger holdes i hevd, kan potensielt gjengrodde lyngheier representere store utfordringer ved en brann.     

Roy Larsen, Brann & Redning 

Branner i lyngheiene kan ofte ble store og få store materielle følger for dem som blir rammet. Heiene med kystlyng vil bli overgrodd og tørr dersom landskapet ikke pleies og det er svært uheldig når vegetasjonen vokser tett inntil både gamle og nye byggefelt. En måte å pleie landskapet på foruten beiting er kontrollert brenne av overgrodde heier som et brannforebyggende tiltak. 

Vi spurte et antall brannsjefer i brannvesen langs kysten hvor godt forberedt de er på lyngbranner.  

Brannsjef og leder beredskap Dagfinn Ness Andreassen i Ytre Helgeland Brann og Redning:  

  • Vi har en del kystlyngheier på for eksempel Dønna der det ikke er så mye skog, men stort sett lyng og berg. I utgangspunktet har vi ingen spesielle utfordringer med overgrodde lyngheier som ligger inntil bebyggelse. Når det er sagt så er vi i dette området ikke plaget av langvarig tørke. I år har vi knapt nok sett sola og det har vært veldig vått, men for noen år tilbake hadde vi en periode med tørke, noe som gjorde meg litt bekymret med tanke på gress og lyngbrann.  
  • Det er noen få bønder som brenner av områder og da spesielt på mindre øyer der det ikke er fare for spredning. Inne på hovedøyene og på fastlandet er det lite kontrollerte lyngbrenninger. Vi har lokale forskrifter der det gis tillatelse til kontrollert lyngbrenning, men vi får veldig få søknader og henvendelser om dette, avslutter Andreassen. 

Varabrannsjef Johan Pettersen fra Frøya Brann & Redning:  

  • Våre lyngheier er delvis overgrodd, selv om villsaubeiting hjelper en del. Villsauen spiser dessverre ikke det som er dødt og dette blir liggende som et brennbart materiale. Både for beiteverdi og brannsikkerhet så ser vi et behov for avbrenning av gammelt dødt lyng. Vi har store områder som burde vært bedre ivaretatt enn de blir og lyngheiene grenser tett opp til husveggene på både nye og gamle boligområder.  
  • Etter en større terrengbrann vi hadde her i 2014 Vi fikk vi mange erfaringer og vi har gjort endringer på både operativt og administrativt nivå. På den måten hadde brannen en positiv effekt for oss.  
  • Vi har nettopp startet et samarbeid med et nyopprettet lyngbrennerlag med i hovedsak villsaueiere og vi vil bidra under brenning for å skaffe oss kompetanse og bli kjent. De vil utvilsomt være en kjemperessurs for oss under en hendelse, både med direkte brannslukking og etablering av branngater.  
  • Ove Stumo fra Haugaland arrangerte et kurs for brennelaget der vi også deltok. Dersom vi planlegger for at brennelaget skal bistå oss under en hendelse så må de være øvet og ha et ansettelsesforhold. Dette så vi under brannen i 2014 at det kom utrolig mange sivilister som ville bistå og disse må settes i et ansettelsesforhold, utrustes og læres opp. Derfor vil det være lettere å ha et etablert samarbeid med et organisert brennelag der slike forhold er avklart på forhånd. Lyngbrennerlaget har anskaffet kraftige løvblåsere som brannvesenet lagrer og disponerer ved behov, sammen med lyngbrennerlaget eller alene. Løvblåsere viser seg som veldig effektive for bekjempelse av brann i terreng på bakkenivå. 
  • Vi kommer til å sende et par mann fra oss og kanskje et par mann fra brennelaget blir med ned til Stumo på Haugalandet når de skal brenne av et område for å få mer praktisk erfaring. Vi har lyng/terrengbrann med høy risikoscore i både vår egen ROS-analyse og i den helhetlige kommunale ROS-analysen. Følgene av at vi gjennom ROS-analysen får belyst farene med en stor lyngbrann er at vi lettere får tilført midler for å håndtere slike hendelser, avslutter Pettersen.  

Vi har nettopp startet et samarbeid med et nyopprettet lyngbrennerlag og vi vil bidra under brenning for å skaffe oss kompetanse og bli kjent. De vil utvilsomt være en kjemperessurs for oss under en hendelse, både med direkte brannslukking og etablering av branngater, sier konstituert brannsjef på Frøya, Johan Pettersen (foto: privat) 

Varabrannsjef Nils Anders Mæland fra Øygarden brann og redning:  

  • Vi har hatt flere større utmarksbranner i kommunen, men har fremdeles store områder som er gjengrodd med lynghei og planteskog. Mye av dette er opp mot bebygd område. Det er ikke mange grunneiere som holder i hevd beiting og/eller brenning av lynghei, og det er heller ikke organiserte lyngbrennelag. 
  • Sammen med Vest brann og redningsregion har vi hatt fokus på kompetanse internt og regionalt for å være best mulig rustet til neste aksjon, enten hos oss eller hos et av de andre brannvesen i regionen.  
  • Etter siste brannen i 2021 så har kommunen startet et prosjekt for om mulig å få til landskapspleie sammen med grunneierne – dette prosjektet er vi positive til. Vi er helt klart positive til brenning av kystlyng som et av flere mulige brannforebyggende tiltak, men vi er i en veldig tidlig fase i dette arbeidet. Vi ønsker å fokusere på brenning av vegetasjon som grenser opp mot bebyggelse eller viktig infrastruktur som er etablert og samtidig at det settes større krav ved bygging av for eksempel nye boligområder slik at det skal være et tilstrekkelig stort brannbelte mellom bebyggelse og utmark, avslutter Mæland. 

Brann- og redningssjef Nils-Erik Haagenrud i Rogaland brann og redning IKS: 

  • Det er gjengrodde kystlyngheier over hele Norge og Rogaland er intet unntak, sier Haagenrud. Jeg er positiv til kontrollert brenning for det som er fordelen er at man kvitter seg med den døde lyngen og at man lager mosaikker i landskapet som gjør at man har muligheten til å kunne gjøre gode strategiske valg for å kunne stoppe fremtidige branner. 
  • Vi har etablert lyngbrennerlag som i all hovedsak består av sauebønder i Gjesdal og Stavanger kommune og nå etableres det også brennelag i Sandnes som brenner av en god del områder. De har fått en del opplæring og støtte fra staten til innkjøp av diverse utstyr som også vi kan benytte ved behov. Lyngbrennerlaget med sin lokalkunnskap og stigende kompetanse er også en kapasitet for brannvesenet ved reelle branner.  
  • I og med at kulturlandskapet er slik det er i Rogaland så har vi hatt noen utfordringer med gjengrodd og tørr kystlyng som vokser for nært bebyggelse. Som et forebyggende tiltak bør man i framtiden sørge for å brenne av vegetasjonen rundt bebyggelsen for å lage mosaikken i landskapet. Med de klimaendringene vi ser nå så må vi innrømme at vi i Norge ikke er rustet nasjonalt sett for å håndtere store branner. Det burde helt klart vært etablert en nasjonal kapasitet på lik linje som i andre sammenhenger, avslutter Haagenrud.  

Brannsjef Håvard Sæther, Namsos brann og redning:  

  • Jeg må innrømme at vi ikke har noen detaljert status på gjengrodd kystlyngheier i vårt værharde område, men jeg har ikke inntrykk av at det så veldig gjengrodd. Mye av kystlyngheiene ble skadd av kaldtørke på vinteren 2014 og holder på å reetablere seg i området.  
  • Vi har ingen aktiv brenning av kystlyng hos oss, men jeg ser at en kontrollert brenning vil ha en god forebyggende misjon, men det beste forebyggende tiltaket hadde kanskje vært at vi hadde fått på plass mer utmarksbeite, men det lønner seg ikke lenger økonomisk for bøndene. Når vi ikke lenger klarer å holde kulturlandskapet ved like ved hjelp av landbruket så bør man vurdere noen aktive tiltak, men vi har ingen slike planer, avslutter Sæther. 

Brannsjef Dag Botnen, Haugaland brann og redning IKS: 

  • Vi har stort fokus på denne problematikken, men det finnes ennå flere områder som burde vært avbrent. For tiden får vi ikke brent alt vi ønsker, tilgang på mannskaper og tilfredsstillende værforhold setter noen begrensninger. 
  • Jeg går bare og venter på at vi et sted her i landet skal få en større brann i lyngheier som smitter over til bebyggelse. All brenning av overgrodd kystlynghei må betraktes som et godt brannforebyggende tiltak, men vi har ennå ikke iverksatt avbrenning av områder som gror tett opp mot bebyggelse. Dette er noe vi er i dialog med lyngbrennerne om. 
  • Brennelaget er en selvstendig enhet, men de vil være en kjemperessurs for oss den dagen det drar seg til, og de er brukt flere ganger allerede. De har jo all den kompetansen vi kan ønske oss i en slik gruppe og vi har et tett samarbeide både med hensyn til planlegging og gjennomføring.

Vi bør nok i Norge tenke nytt på mange områder og møte den store skogbrannen før den oppstår og da er en større grad av vedlikehold veldig viktig, sier brannsjef Dag Botnen (foto: Tor Andre Johannesen).