Brannheis – hva får vi?

Brannheis – hva får vi?

Som de fleste i brannmiljøet nå vet, ble det i forbindelse med siste revidering av Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter i 1997, for første gang satt fokus på tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap i regelverket for nye byggverk.

I TEK97 er det gift følgende krav i §7-28:
Ethvert byggverk skal plasseres og utformes slik at rednings- og slokkemannskap, med nødvendig utstyr, har brukbar tilgjengelighet til og i byggverket for rednings- og slokkearbeide. Byggverk skal tilrettelegges slik at en brann lett kan lokaliseres og bekjempes.

Dette kravet er utdypet og gitt preaksepterte fortolkninger i veiledningen til forskriften: REN97. I veiledningen omtales også brannheis som skal kunne benyttes av brannvesenet i høye bygninger, dvs. over 8 etasjer, for å sikre transport av slokkemateriell og rask innsats.

Det presiseres i samme veiledning en rekke «krav» til utførelsen av brannheisen; bl.a. egen branncelle, røykventilering, dør mot sluse eller trapperom, beskyttet strømforsyning i 60 minutter, maskinrom på toppen, nødlys osv.
Så langt alt vel skulle man tro, det trodde i alle fall vi i forebyggende avdeling i Stavanger brannvesen, som fornøyd konstaterte at flere byggeprosjekter i Stavanger ble prosjektert og utført med brannheis. Disse ble stort sett prosjektert i henhold til veiledningens Løsningsanvisning, hvor det ble særlig lagt vekt på strømforsyning, branncelleinndeling, røykventilering og betjening for brannvesen.

Taler ikke vann!!

Alle parter var såre fornøyde da de første brannheisene sto klar til bruk i fjor. Det ble i den forbindelse selvsagt gjennomført øvelser med brannvesenets mannskaper, slik at de var sikre på styringsmåte og at de kunne føle seg trygge ved bruk. Ingen hadde noen bemerkninger til utførelse av heisen, heller ikke heiskontrollen eller bygningsmyndigheten. Nå skulle det bli mye bedre for mannskapene å utføre innsats i høve bygninger, slippe å bære utstyr og til og med kunne frakte seg selv opp, trodde vi. Men det var bare inntil en dag i slutten av oktober i fjor hvor vi fikk melding om en vannskade på et hotell med 14. etasjer, etter at ett sprinklerhode var feilaktig utløst.

For det viste seg ganske raskt at heisen stanset ved vannpåvirkningen av vann som rant ut i sjakten. Og det første spørsmålet som dukket opp var jo selvsagt: «Hva skal vi med en brannheis som ikke tåler vann?»
Jeg har i ettertid forsøkt å forfølge saken og har dessverre oppdaget at dette ikke er et enkeltstående tilfelle, men rett og slett en feil vi kan forvente for alle norske brannheisleveranser. Det er faktisk ingen av aktørene i byggeprosjektene, verken de offentlige instanser eller private, som har fokusert på denne vannsøl problematikken, og dermed leverer heller ikke heisbransjen en heis som tåler vann. Dette til tross for at problematikken burde vært vel kjent for heisbransjen, da dette er behørig omtalt i forslag til felles europeisk standard «EN 81-72: Brannsikre heiser».

Arbeidet med denne standarden ble for øvrig påbegynt allerede i 1995, med en norsk representant i arbeidsgruppen, er nå ute til sluttvotering i EU/EOS.
Heisleverandører med støtte av Norsk Heiskontroll viser til at det med dagens regelverk ikke finnes de nødvendige heistekniske krav som gjør det mulig for et heisfirma å produsere en brannheis som også benyttes til normal bruk av publikum. En svært defensiv holdning, etter undertegnedes mening. Vi mener at funksjonskravet i TEK97 burde være tilstrekkelig for å produsere heiser som fungerer under forventede miljø ved rednings- og slokkeinnsatser, som naturlig nok også innbefatter vannpåvirkning. I allfall når de tekniske mulige løsninger er kjent i forslag til standard. Men her er det kanskje både økonomiske og konkurransemessige faktorer som i større grad spiller inn? Og kanskje ikke minst hva oppdragsgiver bestiller.

Bruk brannheiser med stor skepsis

Saken er nå oversendt til Statens bygningstekniske etat og Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern for en prinsipiell vurdering, for vi tror at det ikke er bare i Stavanger at det er montert såkalte brannheiser etter at regelverket kom i 1997. Så vår oppfordring til egne mannskaper og alle andre brannvesen er at man benytter brannheisene med stor skepsis og etter nøye vurdering i hvert tilfelle. Vår anbefaling er at innsatsplaner i denne type bygg innbefatter innsats uten bruk av brannheis i første fase, og at heisen kun benyttes etter vurdering og aller helst konstatering at den ikke kan påvirkes av vann fra f.eks. sprinklerhoder, brannslanger mv.
Inntil videre er det også i ett tilfelle nå etablert midlertidig løsning med utplassering av slangemateriell og strålerør i flere etasjer for å lette innsatsen i den 21. etasjes høye bygningen.

For nye prosjekter vil vi forsøke å påvirke utbyggere og prosjekterende til å bestille brannheisinstallasjon som tilfredsstiller funksjonskrav, dvs. utført i henhold til forslag til standard EN 81-72: Brannsikre heiser. Håpet er jo da at heisbransjen selv vil legge seg i selene for å produsere en brannheis som fungere under alle tenkelige forhold ved brann. Om vi lykkes vet vi ikke, da det foreløpig ikke er dukket opp nye prosjekter som har krav til brannheis i vårt distrikt.

 

Publisert: 05-09-2001

COMMENTS