GJENKJENNBAR LEDELSE – FOR STORT TIL SMÅTT Innsatsleder har mer enn nok å tenke på. Ledelse og beslutningsmodeller som 7-trinnsmodellen og ELS bidrar til bedre håndtering av innsatser. 

GJENKJENNBAR LEDELSE – FOR STORT TIL SMÅTT 

Fra OBBO til den nå mer kjente 7-trinnsmodellen. Med den nye brann -og redningsvesenforskriften som kom tidligere i år er det tydeliggjort at alle hendelser skal organiseres og ledes etter et nasjonalt enhetlig ledelsessystem, ELS. 

Hva vil dette si for brann og rednings-Norge? 

 

Emil, Lerdahl,
Brann & Redning 

 

Som ofte starter innføring av ny kompetanse og modeller i faget ved Brann og redningsskolen. Med utgangspunkt i det tok vi kontakt med Tor Fure som er seniorrådgiver ved skolen og som er godt kjent med tidligere ledelsesmodeller og det som nå blir innført. 

 

På ledelseskursene har man fokusert mye på 7-trinnsmodellen de siste årene. Nå kommer ELS som ytterligere en modell. Hva tenker man fra skolen sin side og DSB om dette? Fase ut den ene eller kjøre de sammen? 

 

  • Det stemmer at man på kursene ledelse A, B, C, D og deltid utrykningsleder fokuserer på «beslutningsmodellen» mest kjent som 7-trinnsmodellen, bekrefter Tor. – I tillegg er det kommet et nytt kurs som heter ledelse trinn E, som fokuserer mer på ELS. Enhetlig ledelse eller ELS som ledelsessystem er ikke nytt, men det som er nytt er at det nå foreligger et forskriftskrav om å bruke det. 

   

Tor forklarer at hele poenget med både ELS og 7-trinnmodellen er at innsatser fra brann- og redningsvesenet skal kunne håndteres på en gjenkjennbar måte, uavhengig av type og størrelse på hendelsen. 

 

Hva bidrar kurset ledelse trinn E til i denne sammenheng? 

 

  • Det nye ledelse trinn-E kurset bidrar til økt bevisstgjøring ved at ELS-organiseringen benyttes fra starten av, også på de mindre hendelsene. Det er her disse modellene utfyller hverandre på en god måte, 7-trinnsmodellen benyttes allerede fra begynnelsen på en hendelse og styrer lederen til et handlingsmønster, ved for eksempel behov av lederstøtte, eller seksjonering benyttes funksjoner kjent fra ELS-prinsippet. Man kan på mange måter si at 7-trinnsmodellen, er det som etablerer ELS, mener Tor. 

 

  • I den grad man har en utfordring rundt 7-trinnsmodellen og ELS er det nok at man historisk har omtalt ELS som et ledelsessystem man benytter ved «store» hendelser.  Det har vært vanlig å bruke ELS ved håndtering av oljeforurensning og skogbranner, men der skal man nå bruke det også på dagligdagse hendelser, forklarer Tor. 

 

Hvem kan ta E-kurset? 

 

  • Kurset er todelt. Det finnes et gratis, åpent digitalt kurs som alle kan ta som ønsker å lære mer om ledelse av innsatser ved bruk av ELS. Undervisningen foregår med en blanding av å lese tekster, se bilder og løse oppgaver for å komme videre i kurset. 

  

  • Ønsker man å gjennomføre et fullstendig kurs, med to dager fysisk oppmøte og med avsluttende eksamen må man ha en ledelsesfunksjon i eget brann- og redningsvesen samt å ha fullført det digitale åpne kurset. Det vil være regionale instruktører som står for gjennomføringen av kursets andre del. Et fullstendig kursløp med kursbevis medfører en kursavgift til Brann- og redningsskolen som dekker de administrative kostnadene med kurset. I denne sammenheng er landet delt inn i 12 regioner der det for tiden er to regionale instruktører knyttet til hver av distriktene. Til nå har over 300 kurselever gjennomført kurset, og 10 av 12 regioner er i gang eller har planlagt oppstart med kurs i nær fremtid, forteller Tor. 

7-trinnsmodellen og ELS sett opp mot hverandre. 7-trinnsmodellen er en beslutningsmodell, mens ELS er det organisatoriske mønstret under en innsats.  

 

 

Det er sikkert flere som opplever bruk av ELS og 7-trinnsmodellen i de dagligdagse hendelsene som nytt og uvant. Kan du gi noen tips på hvordan man skal tenke her? 

 

Tor mener at tilnærmingen til dette må være «ja takk begge deler».  

 

  • ELS er et ledelsessystem hvor ivaretakelse av ledelse gjøres ved å oppfylle et sett funksjoner. 7-trinnsmodellen angir en fremgangsmåte eller rekkefølge for ivaretakelse av de samme funksjonene. ELS og 7-trinnsmodellen utfyller hverandre. Et gjenkjennbart mønster for å kunne håndtere hendelser på en gjenkjennbar og forutsigbar måte uavhengig av type og størrelse på hendelsen, skaper trygghet, men må selvsagt øves og drilles på lik linje med alle andre oppgaver man har. 

 

  • Utrykningsleder og innsatsleder har ansvaret for alle ELS-funksjoner inntil det er behov for å delegere funksjoner. Noe som skjer når for eksempel kontrollspennet blir belastet og man trenger lederstøtte. 

 

 

 Tor gir her eksempel på hvordan ELS-organisering og 7-trinnsmodellen utfyller hverandre i en innsats: 

 

Innsatsleder: utrykningsleder ivaretar ledelsen og leder innsatsen, innledningsvis eller under hele innsatsen. Hvis neste nivå ankommer skadestedet, overdras ledelsen. 

 

Plan: Utrykningsleder formulerer en plan for hva som skal gjøres og hvordan det skal gjøres. 

Ofte finnes det planverk for de mest sannsynlige hendelsene som kan inntreffe i eget ansvarsområde, og utrykningsleder vil gjennom å fastsette MMI bidra til at planfunksjon blir ivaretatt. Utrykningslederen skaffer seg informasjon og oversikt, dette legger grunnlaget for å lede innsatsen med å kommunisere med 110 og eventuelt andre samarbeidsaktører. Ved ankomst vil utrykningsleder gi oppdatert informasjon på situasjonen og fastsette målet gjennom å beskrive målet med innsatsen, MMI. Plan er styrende og legger grunnlaget for koordinering av innsatsen. 

 

Operasjon: Utrykningsleder vil iverksette planen gjennom operasjonsfunksjonen som innbefatter hva personellet skal gjøre og hvilket utstyr som skal benyttes. Dette blir en naturlig følge av MMI der man gjennom en taktisk plan, TP beskriver hvordan målet skal oppnås. Operasjon kan deles i flere sektorer: vannforsyning, røykdykking, utvendig slokking osv. Sektorer kan være funksjon -eller geografisk basert. 

 

Logistikk: I en startfase bringer man med seg det man trenger for å håndtere en hendelse man er dimensjonert for. Videre behov for utstyr og materiell vil gjøre seg gjeldende på bakgrunn av type og størrelse på hendelse og tiden innsatsen varer. I mange tilfeller har man kjøpt seg noe tid før logistikkbehovet slår inn.  

 

Informasjon: Informasjonsbehov internt/eksternt: 

Informasjonsbehovet bli dekket gjennom nødsentralene, samband og fysiske møter på stedet. I noen tilfeller informerer 110 media og publikum om hendelsen og hva status er på stedet. Er politiet skadestedsleder, vil informasjon ut fra skadestedet ivaretas av innsatsleder politi.  

 

HMS-koordinator: Personellet er opplært og trent til de oppgavene som ligger innunder en «normal beredskap». og som er lagt til brann- og redningsvesenet basert på lov, forskrift, ROS-analyse og gjeldende beredskapsplaner. Alle har et individuelt ansvar for å imøtekomme HMS og ledelsen vil ha et ekstra ansvar for å etablere et sikkert innsatsområde og å påse at HMS blir etterfulgt og praktisert.  

 

Økonomi/administrativt/juridisk: De som rykker ut til en hendelse vil være ivaretatt av et ansettelsesforhold. Arbeidsgiveransvaret er videre regulert gjennom gjeldende prosedyrer der det er beskrevet hvilke arbeidsoperasjoner som utføres og hvordan de skal utføres. Prosedyrene sier også noe om kunnskap -og kompetansenivå som kreves for å kunne utføre en arbeidsoperasjon. Et eksempel kan være å utføre røykdykking eller å kjøre utrykning. Ved en skogbrann eller akutt forurensning kan behovet være stort på denne funksjonen, spesielt ved behov for å leie inn personell og utstyr. 

 

Liaison: Nødsentralene, politi, helse, kollegaer, samarbeidspartnere og eventuelt kjentpersoner, vil alle bidra med relevant informasjon som sammen danner grunnlag for planarbeidet som ivaretas av lederen. 

På de «daglige» hendelsene vil ikke liaisonfunksjonen bekles av en spesifikk person, men utgjøres av summen av informasjon og etterretning som er tilgjengelig og relevant for å løse hendelsen og videre fremdrift. 

 

Tor Fure  

Etter vel fire år som kursleder på Brann og redningsskolen og da fremst på lederkursene setter Tor Fure kursen tilbake til Bodø og Salten Brann IKS som brigade -og innsatsleder. Tiden på Brann og redningskolen er en gavepakke i forhold til kompetanse og erfaring, mener han og oppfordrer flere til å engasjere seg i miljøet (foto: Emil Lerdahl). 

 

Avslutningsvis. Etter vel 4 år på brann og redningsskolen søker du deg nå tilbake til beredskapen i Salten Brann IKS som brigade -og innsatsleder. Du har jo arbeidet aktivt med ledelseskursene på skolen. Hva bringer du med deg av erfaringer og læring? 

 

  • Det å få lov til å jobbe med undervisning på Brann- og redningsskolen er en gavepakke. Jeg tror man skal lete lenge etter en videreutdanning som kan matche en mer relevant erfaring og utviklingsmulighet innen faget, enn det å omgis av beredskap, redningstjeneste og brannfolk, forelesere og elever i en herlig kollasj, som alle ønsker å strekke seg langt for å lære mer, sier Tor. – Jeg har knyttet et unikt nasjonalt kontaktnett innen sikkerhet og beredskap, har fått jobbet tett på nasjonal brannmyndighet i DSB og lært mye om hva som ligger til grunn for brann- og redningsvesenets rammebetingelser og historikk.  

 

  • Hvis jeg ser tilbake med de erfaringer jeg har nå, vil jeg si at jeg tidligere var litt nærsynt og manglet oversikt i tråd med det større bilde jeg mener å inneha i dag. Hvis jeg skal prøve meg på å konkludere hva jeg sitter igjen med, må det være en større forståelse for hva brann- og redningsvesenet er i samfunnet, forventninger, hvilke oppgaver vi har og hvorfor vi utfører dem.  

 

  • Jeg kan anbefale de av dere som jobber i et brann- og redningsvesen i dag og som kjenner på en trang til å utforske faget videre å vurdere en av de mange stillingene som kommer ved Brann- og redningsskolen nå og i fremtiden. Miljøet trenger din kompetanse og du kan trenge kompetansen miljøet kan tilby deg. Fremtiden er her, endringene er ikke noe som kommer, de er her allerede, vil du være med så heng på, avslutter og oppfordrer Tor.