Skien brannvesenStasjonen er tross sine snart 20 år, en moderne og funksjonell brannstasjon

Skien brannvesen

Ved utløpet av den gamle samferdselsåren Telemarksvassdraget ligger Skien, som også er kalt for Telemarks hovedstad, med sine ca 50.635 innbyggere. Henrik Ibsens fødeby, som er en del av Grenlandsområdet med blant annet landets største petrokjemiske industri, er i dag er ett av landets tettest befolkede områder.

Skiens historie går helt tilbake til ca. år 900 og etablerte seg tidlig som en viktig mellomstasjon for varer som skulle fraktes fra skip og videre inn i landet. Trelasthandel har i mange år vært en vesentlig næring i byen og i en periode var Skien landets største trelast-by.
I likhet med mange andre byer i Norge har heller ikke Skien blitt spart for de store bybranner. Nesten en gang hvert hundreår fra det 16. århundre av, er byen herjet av brann med en siste i 1886 da 241 gårder i Skien sentrum ble lagt i ruiner. Grenlandsområdet som i dag har en rekke store industribedrifter som for eksempel Norsk Hydro, Borealis, Norcem og Union og ett tett trafikkert havneanlegg som er blant de største i Skandinavia, må sies å stå overfor store utfordringer med hensyn til beredskap og brannforebyggende tiltak.

Den profilerte brannsjefen i Skien Guttorm Liebe

Stasjon og materiell
Skien brannvesen som ble etablert i 1868 hadde fram til 23. april 1987 holdt hus midt i Skien sentrum og det var ikke uten motsigelser at de flyttet ut av sentrum og inn i den nye stasjonen. Velfungerende byer i Norge vokser og Skien er intet unntak og lokaliseringen av den nye stasjonen kunne nok for mange virke som litt vel langt fra bykjernen den gangen. For ”Brannmannens” utsendte virker det som at stasjonen er perfekt lokalisert med hensyn til både byens sentrum og generelle utrykningsveier.
Til tross for at stasjonen snart fyller 20 år så skiller den seg ikke vesentlig ut fra de stasjoner som bygges i dag og må være blant de første stasjonene som tilfredstiller dagens krav. Selvfølgelig er stasjonen bygget for å huse to kjønn. Selv om det er et par ting ved stasjonen som mannskapene skulle ønske endret, må den sies å være meget funksjonell. 
Slokke- og redningsbiler er på et bra nivå og er et vakkert skue fra balkongen i 2. etasje i den romslige vognhallen. Brannsjef Guttorm  Liebe sier at noen av bilene er for gamle og sårbare og at anskaffelse av tre nye biler ville bedre situasjonen betraktelig. Det er et meget stort problem at det ikke er vedtatt bindende utskiftingsplan av brannbiler og andre kjøretøy, sier Liebe.

Veteranbiler
Verksmester Thorbjørn Holmbakken er med rette stolt av samlingen av veteranbiler på Skien brannstasjon. – Jeg er redd dette er et oppbevaringssted og ikke et museum som vi egentlig skulle ønske oss, sier Thorbjørn. Skien har i dag følgende biler under denne kategorien:
H-5815 – Dodge 1937-modell
H-5814 – GMC 1949-modell
H5819 – International 1958-modell
H-5810 – Ford Taunus 20 M 1967-modell
H-5816 – Bedford 1963-modell m/Simon snorkel
En Magirus 1976-modell føyer seg inn i samlingen i 2006

Beredskap
Det skal til enhver tid være minst syv utrykningsmannskap i kasernert vakt, derav en utrykningsleder, en utrykningsleders stedfortreder og fem utrykningsmannskap. I tillegg så er det fastsatt en tilstedeværelsesplikt for en reservestyrke som til en hver tid skal utgjøres av fem hjelpemannskaper inkludert en leder. Disse alarmeres over personsøker til internt radiosamband. Reservestyrken skal ha en maksimal forspenningstid på 10 minutter. Skien brannvesen har overflateberedskap, men ikke redningsdykkere. 
– De økonomiske rammene tillater ikke at vi kan opprette en redningsdykkerberedskap. Faktisk så redder vi årlig flere personer som står i fare for å drukne enn vi gjør i brann. Videre så rykker vi også ut på innbruddalarmer i kommunens bygninger, noe vi gjorde 93 ganger i 2004. Vi står også for RVR-tjenesten for deler av Telemark og Aust Agder, sier Liebe.

Reservestyrker
Skien Røde Kors Hjelpekorps utgjør en unik reservestyrke for Skien brannvesen. Dette er gammel ordning som fungerer meget bra i følge Liebe og mannskapene yter en sikker og fremfor alt en arbeidsvillig beredskap. Denne reservestyrken består av til sammen 30 personer og de ble alarmert 31 ganger i 2004. Hjelpekorpset plikter å ha til en hver tid minst fem skikkede personer i beredskap som medbringer personlig verneutstyr ved oppmøte på skadestedet. Hjelpekorpset også kan stille med dykkere ved akutte redningsoppdrag, sokning og liknende.

Skogbrannreserven
Det ble i 2003 startet et skogbrannprosjekt for kommunene Bø, Sauherad, Nome, Porsgrunn og Skien der varabrannsjef Ove Stokkeland er prosjektleder. Det ble i 2004 etablert en spesiell skogbranntropp beregnet til bruk i hele området. Det er også etablert et støtteteam som skal avhjelpe lokal brannsjef ved store skogbranner i hele fylket. (les Brannmannen nr. 3 – 2004)

Brannsjefskollegiet i Grenland
Kollegiet ble etablert i 1989 og består av brannsjefene i Bamble, Kragerø, Drangedal, Porsgrunn, Siljan, og Skien samt beredskapssjefene fra Borealis as, Hydro PI, og Hydro Rafsnes. Kollegiet har blant annet som målsetning å utvikle det nødvendige og tilstrekkelige antall avtaler innenfor området brann- og ulykkesberedskap. Kollegiet samarbeider med Katastrofeberedskapsrådet i Grenland som blant annet koordinerer storøvelser i området. Det skal etter avtale gjennomføres minst en storøvelse hvert år. Arbeidet har pågått kontinuerlig og har resultert i en rekke nye avtaler, revisjoner og saneringer. 

Meget god stemning og godt miljø på D-laget (Dreamteam) mellom øvelsesområdet og Telemarksvassdraget. Fra venstre Thorbjørn Holmbakken, Anders Karlsen, Rune Waskaas, Odd Narmoe, Tor I. Dale, Rune H. Hansen og Tronn Kløcker

Samarbeid og avtaler
Skien har inngått en rekke samarbeidsavtaler med kommuner og bedrifter i Grenlandsområdet. Avtalene er av et slikt omfang at den blir utgitt som et eget bilag til de deltakende kommuners brannordning. Det er ”Brannsjefskollegiet i Grenland” som har ansvar for å revidere de ulike avtalene årlig. Den meget omfattende avtale og planoversikten inneholder gjeldende avtaler innen og mellom kommuner, mellom kommuner og industribedrifter, mellom industribedrifter samt alarmering. Skien og Porsgrunns umiddelbare nærhet til hverandre gjør ett tett samarbeid naturlig. Som for eksempel innkjøp og drift av en felles 37 meter Bronto Skylift. Avtale om dobbelutrykning fra både Porsgrunn og Skien brannstasjoner ble inngått i februar 2002.

110-Telemark
Etter endringen av 110-alarmsentralstrukturen ble det besluttet lokalisering til Skien brannstasjon 28. februar 2002 i ett samarbeid mellom samtlige kommuner i Telemark fylke. Da ”Brannmannen” var på besøk var det igangsatt en full ombygging av sentralen, men uten at dette skapte problemer for operatørene. Sentralen blir bemannet av operatører fra alle de nedlagte sentralene i Kragerø, Porsgrunn og Notodden, noe som operatørene selv mener er et gode med hensyn til lokalkunnskapen. Hverdagen til den 2-mannsbetjente sentralen kan være hektisk. Trygghetsalarmmottaket er klart den mest belastende for sentralen og utgjør 80 – 90 % av aktiviteten. Med unntak av sentralbord og radiosamband er følgende alarmer, varslinger og andre manuelle betjente formidlinger håndtert: 
Alarmering, varsling og formidlinger: 4.757 stk.
Trygghetsalarmer inkl. testalarmer:   44.025 stk.
Flyovervåkning, antall turer 24  48 stk.
Sum      48.830 stk.

Internkontroll – HMS
Internkontrollsystemet ble formelt satt i verk 1. januar 1996. (HMS-utvalget)
– Det er viktig at de ansatte, altså brukerne er med på å utarbeide arbeidsprosedyrer og rutiner, det er jo de som gjør jobben, sier Liebe. Vi har utviklet en internkontrollhåndbok som absolutt er et levende dokument som revideres og rutinemessig brukes som oppslagsverk. Utarbeidelse av arbeidsprosedyrer er et viktig arbeid, men det er umulig å ha prosedyrer for alle tenkelige og ikke minst utenkelige tilfeller. Selvfølgelig er det mulig å lage svært så detaljerte prosedyrer for de fleste tilfeller man kan komme opp i, men samtidig så unndrar jeg meg ansvar og flytter dette nedover. Tanken på å lempe ansvaret over på de ansatte slik at jeg selv skal ha ryggen fri er forkastelig sier Liebe.

ROS-analyser
Kommunene i Grenland, med sine mange industribedrifter vil samarbeide tett ved ulike brann/eksplosjon- og industriuhell og det var naturlig at kommunene sammen utviklet en felles ROS-analyse (risiko- og sårbarhetsanalyser) som tok form i dokumentet ”Prosjekt Grenland 1996”. Målsetningen for prosjektet var å utføre ROS-analyser innenfor områdene transport, brann/eksplosjon/industriuhell, vann/avløp/renovasjon/forurensning, kraftforsyning/strømbrudd. Arbeidet ble organisert ved at man etablerte en styringsgruppe og fire arbeidsgrupper som sammen utførte at arbeid som var interessant, men samtidig langt mer omfattende enn man hadde forutsett. 

Rapporten som er meget detaljert og omfattende, konkluderer blant annet med at Grenlandsområdet er godt dekket opp med innsats i akuttfasen for de fleste typer hendelser med noen unntak. En rekke tiltak ble anbefalt gjennomført i løpet av en femårsperiode etter prioritet og med navngitt ansvarlig for gjennomføring av de ulike tiltak.
Fem år etter kom oppfølgeren i form av ”Prosjekt Grenland 2001” der målsetningen var å se på den tidligere analysen med nye øyne. Etter terrorangrepet på World Trade 11. september var man beredt til å foreta en kritisk gjennomgang av den tidligere rapporten og kartlegge en ny risikosituasjon ut fra et utvidet krisebegrep. Konklusjonen etter den siste rapporten var at risikovurderingene som ble gjort i 1996 ikke var vesentlig endret. Av de anbefalte tiltak som ble satt i 1996-rapporten, var det gjennomført tre av ni med prioritet A-tiltak, tre var under utarbeidelse og tre ikke effektuert.

Verksmester Thorbjørn Holmbakken og brannmester Tor I. Dale har all mulig grunn til å være stolte av veteranbilsamlingen

Skien har i sin brannordning av 6. november 1997 også en interessant og ærlig ROS-analyse som virkelig åpnet øynene til diverse politikere og beslutningstagere. Der blir det blant annet beskrevet ulike hendelser som førsteinnsatsstyrken skal kunne håndtere som for eks: 
– Leilighetsbrann over første etasje med personer i akutt fare
– Brann i lokale med maksimumsstørrelse på 300 m2 i første etasje i fleretasjers bygning. Og begrenset ulykke med farlig gods
I brannordningen blir det også beskrevet hendelser som førsteinnsatsstyrken ikke forventes å håndtere som for eks:
– overtent industrilokale uten sprinkleranlegg/brannventilasjon som er større enn 3 – 400 m2
– stor brann under utvikling i trekirkene (eks. Skotfoss, Solum, Kilerbygda mf.)
– stor brann under utvikling i kjøpesentre, større industribygg mf. Ved ugunstige betingelser.
– overtent 1890-gård i tett bebyggelse (eks. kvartalene i sentrum, rådhuset)
– større farlig gods uhell

Forebyggende
Leder på forebyggende branninspektør Bjørn Jensen er stort sett fornøyd med tingenes tilstand, bortsett fra at han gjerne skulle ha øket bemanningen i sin 5 manns avdeling. 
– Vi har ikke for mange kvalifiserte søkere og vi skulle ønske å se flere fra utrykningsavdelingen på søkelisten. Det kan virke som at utrykningsmannskapene oppfatter denne delen av brannvesenets tjeneste som et stort gjesp, mens all erfaring viser det motsatte. De som har valgt å søke seg på forebyggende for en 2-års periode får nok å bryne seg på og kan gå tilbake til beredskapsavdelingen, hvis de ønsker det med en solid faglig ballast i erfaringssekken, sier Jensen.

– Med to måneder igjen av året 2005 har vi utført 255 av 399 tilsyn av særskilte objekter, men det er samtidig viktig å understreke at vi legger større vekt på kvalitet fremfor kvantitet, sier Jensen. For å kvalitetssikre tilsynet har vi innført en ordning med tilsynsobservatører. Tilsyn utføres gjerne alene og man kan lett kjøre seg fast i en rutine. I slike tilfeller kan det være til stor hjelp å se saken an med andre øyne. En tilsynsobservatør er rett og slett en kollega på avdelingen som følger med på et tilfeldig tilsyn fra tid til annen og dette er en ordning det har kommet mye godt ut av, sier Jensen.

Informasjon og undervisning
– Brannverninformasjon er en viktig del av et forebyggende arbeid og det skader ikke om vi begynner tidlig. Vi har nettopp avsluttet en kampanje som har rettet seg mot de minste der vi sendte ut et tilbud til 55 barnehager og spurte om de ville ha besøk av en brannbil. 44 av disse takket ja og i løpet av en tre-ukers periode besøkte vi til sammen 1709 barnehagebarn. Jeg er ikke i tvil om at vi via store røde brannbiler og prøving av brannslanger fikk gjennom en god del brannverninformasjon selv til de alle minste og vi må kunne kalle kampanjen for en suksess, sier Jensen.

Eksternundervisning ble i 2004 gjennomført for nyansatte ved pleie- og omsorgsavdelingen i Skien kommune, samt kurs for ungdomsgrupper med spesielle tilpasningsvanskeligheter. Skien gjennomfører også kurs for andre brannvesen.
Jensen skulle ønske at regelverket ble forenklet og bedre tilrettelagt. 
– Her kunne DSB vært langt klarere enn slik jeg oppfatter dem i dag, sier Jensen. Lovverket oppleves som svært diffust som for eksempel ved bruksendringer. Det vi har sett noen skrekkeksempler på i den siste tiden.

Feiing
Det har fra 2004 vært full bemanning på feieravdelingen. I henhold til gjeldende feierordning skal det feies en gang annet hvert år og med et totalantall på ca 19.000 piper ble det i 2004 feiet 6763 stykker. Varsel var utsendt til eiere av 8285 piper, men av ulike årsaker som dårlig eller manglende tilrettelegging for feiing eller at folk rett og slett ikke var hjemme, var det altså 1522 piper som forble ufeiet i fjor.
Tidsskriftet Brannmannen takker brannsjef og mannskap i Skien for sin utrolige imøtekommenhet og ønsker dere lykke til i deres videre arbeid.

Roy Larsen og Jørn Kristiansen, Brannmannen


Utrykningsstatistikk 2004
Utrykninger totalt –   701
Bygningsbranner   39
Pipebrann.   54
Halm,gress:   17
Skog/mark   5
Transportmiddel  14
Falsk:    7
Blind:    0
Unødige:   288
Lystbåt/skip:   0
Annen brann:   54
Brannhindrende tiltak: 26
Trafikkulykke:  56
Drukning/arbeidsulykker: 4
Akutt vannskade:  1
Akutt forurensning:  3
Andre redningsoppdrag: 4
Det var ingen som omkom i brann i Skien i 2004

Tilsyn 2004
 

Type objekt Antall Utført
A 220 150
B 171 132
C 9 7
Vedtekts objekt    
U 62 25
V 150 27
W 9 3
Sum utførte brannsyn: 344 (73 %)  

  
 

 

 

 

 

 

 

Kjøretøyoversikt Skien brannvesen
 

Merke Årsmodell Type  
Scania 1990 G93 ML 4X2 Mannskapsbil 2000 liter
Scania 2004 P124 CB4X4HZ Mannskapsbil 3200 liter
Scania 2004 P114 GB4X2NA Mannskapsbil 3200 liter
Scania 1991 P93 ML 4X2 Magirus DL 30 Stigebil
Scania 2004 P124 CB6X2*4NA Tankbil 10000 liter
Scania 1998 P124 CB8X4*4NA Bronto Skylift 37 meter ER
Mercedes 1992 814 Redningsbil
Nissan 2002 X-TRAIL 4X4 Overbefalsvakt
Mercedes 1980 L 508 Etterslukk-/ KO bil
Magirus 1974 160D13AK 4X4 Tankbil
Unimog 1973 UNIMOG 4X4 Skogbrannbil
Mercedes 1984 1222 4X2 Flyplassbrannbil
Mercedes 2002 RVR bil  
       

 

COMMENTS